Korona-utbruddet har ført til at det oppstår en rekke spørsmål og problemstillinger som må løses blant annet på bakgrunn av nye rettsgrunnlag. Nedenfor ser vi nærmere på noen problemstillinger som kan oppstå på de enkelte områder. Trenger du eller din bedrift bistand eller har spørsmål, ta kontakt med oss i Advokathuset Helgeland DA på telefon 751 35 222 (Mo), 751 11 222 (Mosjøen) eller på e-post post@advhelg.no.

Advokathuset Helgeland ønsker å bidra i dugnaden mot koronaviruset med å gi inntil en halvtime gratis juridisk rådgivning til små bedrifter, organisasjoner og foreninger som er hardt rammet av koronakrisen, og som ikke har tilgang til juridisk kompetanse.

Skriv en e-post til post@advhelg.no med navnet på virksomheten, kontaktinformasjon og noen stikkord om hva henvendelsen gjelder. Skriv Koronahjelp i emnefeltet.

Når vi har mottatt din e-post vil en advokat ta kontakt med deg per telefon. Det er en stor fordel om du på forhånd lager en god oversikt over problemstillingen din og hva som er ønskelig å diskutere. Da blir det enklere for oss å gi deg gode råd.

Nye regler om gjeldsforhandlinger for å unngå konkurs

 

Koronapandemien, og tiltakene for å håndtere denne, har ført til at flere bedrifter og arbeidsplasser kommer i uventede økonomiske problemer. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår derfor en rekke endringer i konkurslovgivningen. Hovedformålet med endringene er å redusere risikoen for unødige konkurser i ellers levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet.

 

Den 15. april 2020 la regjeringen frem forslag om midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven).

Lovens formål er å supplere reglene om gjeldsforhandling i konkursloven ved å gi løsninger som er særlig tilpasset det økonomiske klimaet som har oppstått på grunn av korona-pandemien.


Lovforslaget er nå til behandling i Justiskomiteen som vil komme med sin innstilling innen 23. april 2020. Første behandling i Stortinget er satt til 24. april 2020. (Oppdatering: Forslaget er nå ferdigbehandlet i Stortinget, og lovvedtaket ble sanksjonert 7. mai 2020. Loven trådte i kraft 11. mai 2020)

 

Forslaget erstatter begrepet «gjeldsforhandling» med «rekonstruksjon». Begrepsendringen er gjort for å understreke at ordningen handler om mer enn lettelser i gjeldsansvaret. Reglene skal, ifølge proposisjonen, legge til rette for en mer omfattende endring eller reorganisering av driften i virksomheten.

 

I det følgende oppsummerer vi noen hovedpunkter fra det fremlagte forslaget:

Åpning av rekonstruksjonsforhandlinger

I de gjeldene reglene etter konkursloven er det lagt opp til at gjeldsforhandlinger må begjæres av skyldner. I det nye forslaget går man bort fra dette og åpner for at også kreditorer kan be om rekonstruksjonsforhandlinger. Dersom begjæringen kommer fra en kreditor er det imidlertid en forutsetning at skyldner ikke motsetter seg begjæringen, da man er helt avhengig av skyldners vilje til samarbeid for at rekonstruksjonsforhandlingene skal kunne være vellykket.

Videre er det lagt opp til at forhandlinger om rekonstruksjon skal kunne innledes tidligere enn før. Forslaget går bort fra kravet om at skyldner er illikvid eller insuffisient. Etter forslaget kan skyldner begjære åpning av forhandlinger allerede når skyldneren «har eller i uoverskuelig fremtid vil få økonomiske problemer». Dersom det er en kreditor som begjærer forhandlinger er det likevel et krav til illikviditet og kreditoren må sannsynliggjøre at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.

Finansiering i rekonstruksjonsperioden

Formålet med rekonstruksjonsforhandlingene er å gjøre nødvendige endringer i virksomheten for å sikre videre drift. For å muliggjøre dette og sikre finansiering av selve forhandlingene, åpner forslaget for å gi pantesikkerhet med superprioritet for lån til slik finansiering. Det vil si at man kan få sikkerhet i driftstilbehør, varelager og kundefordringer på prioritet foran nåværende panthavere. En sikkerhetsventil legger opp til at slik superprioritet ikke kan gis dersom det vesentlig forringer eksisterende panthavers sikkerhet.

Slike lån har dessuten sikkerhet ved lovbestemt pant med prioritet foran eksisterende panthavere etter panteloven § 6-5. Det vil si en legalpant med vilkår som i hovedsak er like de som gjelder ved konkurs etter dagens regler. I tillegg må lånet anses nødvendig av retten, samt godkjennes av rekonstruksjonsutvalget (altså det særlig oppnevnte kreditorutvalg, samt den advokat som er oppnevnt som rekonstruktør).

Regler for vedtak om rekonstruksjonsforhandlinger

Forslaget innebærer en forenkling av vedtaksreglene. Dette innebærer nå enten full oppslutning fra samtlige kreditorer i en frivillig rekonstruksjonsforhandling, eller oppslutning fra 50 % av kreditorene for å gjennomføre en rekonstruksjon som omfatter tvangsakkord. Tvangsakkord kan dermed vedtas så lenge mer enn halvparten av alle kjente fordringer som har stemmerett, stemmer for.

I tillegg til simpelt flertall blant kreditorene må et akkordforslag stadfestet av retten før det er bindende. Dersom forslaget virker støtende eller ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene, kan retten nekte å stadfeste det.

Konvertering av gjeld til egenkapital

Et nytt verktøy for rekonstruksjonsforhandlingene er at det åpnes for at skyldner som er et ASA eller et AS, kan få gjort opp gjeld ved å konvertere denne til egenkapital i selskapet. Det vil si at kreditorene tegner seg for aksjer i selskapet og således anser sin fordring innfridd.

For å effektivisere denne adgangen er det også foreslått at aksjelovens krav til to-tredjedels flertall ved slike beslutninger endres til simpelt flertall. En slik endring skal også motvirke at et mindretall av aksjonærene blokkerer en nødvendig rekonstruksjon. Det presumeres at egenkapitalen vil være tapt i rekonstruksjonssituasjoner og at kreditorenes interesse må veie tyngre enn aksjonærenes. Lemping av flertallskravet foreslås også for kapitalnedsettelser og beslutning om utstedelse av finansielle instrumenter, der dette skjer som del av en rekonstruksjon.

Beskyttelse under rekonstruksjon

For å gi partene ro til drift og en effektiv gjennomføring av rekonstruksjonen, er det i lovforslaget lagt opp til at det i rekonstruksjonsperioden ikke kan åpnes konkurs eller foretas tvangsfullbyrdelser etter tvangsfullbyrdelsesloven. I utgangspunktet samsvarer dette med de eksisterende reglene i konkursloven §§ 17 og 117. Forskjellen er at de nye reglene ikke gir noen tidsfrist for skyldners beskyttelse så lenge rekonstruksjonen vedvarer.

Unntak fra det offentliges fortrinnsrett på skatt og mva.

Regjeringen foreslår i forskrift midlertidige unntak fra fortrinnsretten for krav på skatt og merverdiavgift. Det legges opp til en konkret vurdering av hvorvidt dette er et hensiktsmessig tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser som følge av utbruddet av covid-19.

I forslaget presiseres det at en slik ordning må utredes nærmere før den eventuelt videreføres i en permanent ordning.

Endring av krav til minstedividende og likebehandling av kreditorene

Forslaget innebærer at kravet til minstedividende på 25 % ved tvangsakkord fjernes. Begrunnelsen for dette bygger på at vurderingen heller bør være hvorvidt rekonstruksjon gir en bedre løsning for kreditorene enn konkurs. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det er behov for fleksible regler for å unngå konkurs der det er hensiktsmessig.

Videre mener departementet at kravet til likebehandling av kreditorene i frivillige forhandlinger bør fjernes. En slik regelendring vil gi større fleksibilitet. Ettersom det er krav til full oppslutning blant kreditorene for frivillige rekonstruksjonsforhandlinger anses ikke dette betenkelig.

Avslutning av rekonstruksjonsforhandlinger

Etter forslaget kan rekonstruksjonsforhandlinger avsluttes ved at forhandlingene lykkes, det åpnes konkurs i selskapet eller at selskapet kan godtgjøre at det er solvent.

Ikrafttredelse og varighet

Departementet har foreslått at loven trer i kraft snarlig etter lovens vedtakelse, og at den er gyldig til og med 31.12.2021. Planen er å endre nåværende regler for gjeldsforhandlinger også fra 2022, men etter en grundigere prosess.

 

 

Advokathuset Helgeland har lang erfaring med gjeldsforhandling og akkord etter de gjeldende reglene, og har tro på at det nye forslaget er godt tilpasset dagens situasjon. Ta gjerne kontakt per telefon (751 35 222 for Mo / 751 11 222 for Mosjøen) eller e-post (post@advhelg.no) dersom din bedrift har behov for rådgivning.

Korona i bygge- og anleggsbransjen

 

Korona-viruset, og tiltakene som myndighetene har satt i verk for å motvirke spredning av viruset, vil få betydning for mange bedrifters muligheter til å yte normal drift og til å overholde kontraktsforpliktelser. Dette gjelder særlig dersom myndighetenes tiltak skulle vedvare over lengre tid.

 

Dersom driften og kontraktsforpliktelsene til din bedrift rammes av tiltakene er det viktig raskt å gjøre en vurdering av hvilke rettslige muligheter din bedrift har til eksempelvis å kreve fristforlengelse, kreve betaling for utgifter som oppstår grunnet tiltakene mv.

 

For entreprisesektoren er det grunnleggende utgangspunktet i entrepriseretten at hver av partene har risikoen for sine egne ytelser. Et unntak fra dette utgangspunktet er situasjonen der ytelsene påvirkes av ekstraordinære ytre omstendigheter, som eksempelvis utbruddet av en pandemi som korona-viruset. Det må imidlertid mer til enn en ekstraordinær situasjon for å gjøre gjeldende krav begrunnet i bestemmelser knyttet til force majeure. Om force majeure-bestemmelser i det hele tatt kan benyttes må vurderes konkret i den enkelte kontrakt.

 

Oppsummert og noe forenklet er vilkårene for om noe kan betraktes som force majeure-grunnlag, følgende:

  • Fremdriften må hindres
  • Følgene av hindringen må ikke med rimelighet kunne overvinnes
  • Hindringen burde ikke vært tatt i betraktning ved avtaleinngåelsen
  • Hindringen må ligge utenfor partens kontroll

 

Vilkåret om at hindringen ligger utenfor partenes kontroll vil slik vi anser det være oppfylt i den nåværende situasjonen med myndighetenes strenge tiltak for å hindre spredning av korona-viruset. Det må likevel vurderes konkret om fremdriften faktisk hindres av myndighetenes tiltak, og videre om det er mulig å overvinne hindringene på noen måte. For enkelte kontrakter som er inngått i løpet av den aller siste tiden kan det kanskje også stilles spørsmål ved om hindringene burde vært tatt i betraktning ved avtaleinngåelsen.

 

Dersom force majeure-vilkårene ikke er oppfylt vil det medføre kontraktsbrudd dersom frister i prosjektet oversittes. Det er derfor viktig å gjøre en god og konkret vurdering av om bestemmelsen kan benyttes.

 

Dersom force majeure-vilkårene er oppfylt for din kontrakt basert på en av NS-standardene gir dette partene rett til fristforlengelse, se f.eks. NS 8407 pkt. 33.3 og NS 8405 pkt. 24.3. De alminnelige varslingsreglene gjelder også for fristforlengelser på grunn av korona-virus/force majeure. Etter
NS-standardene betyr det at det må varsles uten ugrunnet opphold etter at hindringen oppstod. Vi anbefaler å varsle tidlig og generelt, og følge opp spesifikt etter hvert som konsekvensene inntrer. Et varsel er et initiativ til dialog, og dialog er åpenbart veien å gå for både byggherrer, entreprenører og andre involverte for å søke å finne tilfredsstillende løsninger for prosjektet. Tilsvarende vurderinger og varslinger (noe lengre frist) må gjøres dersom kontraktsforholdet er basert på bustadoppføringsloven eller håndverkertjenesteloven.

 

NS-kontraktene gir imidlertid ikke krav på tilleggsvederlag som følge av force majeure. Dette følger av NS 8407 pkt. 33.3 siste ledd:

«Partene har ikke krav på justering av vederlaget som følge av fristforlengelse etter denne bestemmelsen»

 

Dette innebærer at de økte kostnadene som forsinkelsen og den forlengede driftsperioden medfører, ikke kan kreves kompensert av noen av partene. Bakgrunnen for dette er at force majeure er en ytre omstendighet som begge parter er like nærme til å bære konsekvensene av. Både entreprenøren og byggherren må derfor i utgangspunktet dekke egne kostnader (f.eks. forlenget rigg og drift). Her må man imidlertid være oppmerksom på at særskilte avtalte rigg og drifts-klausuler kan gjøre at dette stiller seg annerledes.

 

Det er en rekke spørsmål som kan oppstå knyttet til force majeure-bestemmelsene. Dette gjelder for eksempel kostnader til sikring av byggeplass, om svikt ved byggherrens ytelser vil være omfattet av force majeure, om man er ansvarlig ved force majeure knyttet til underleverandørers leveringer/ytelser, og videre hva som er omfanget av kravet på fristforlengelse som følge av force majeure.

 

Selv om mange bedrifter nå må håndtere en rekke kritiske spørsmål og forhold knyttet til egen drift, anbefaler vi på det sterkeste at man tar seg tid og råd til å gjøre ordentlige vurderinger knyttet til de punktene vi har gjennomgått ovenfor for å unngå at bedriften havner i unødvendige tvister i etterkant av korona-krisen. Dialog med kontraktsparten er svært viktig i denne situasjonen, og det kan være en idé å inngå egne avtaler om hvordan den nåværende situasjonen skal håndteres i kontraktsforholdet.

 

 

Ta kontakt med oss i Advokathuset Helgeland, på telefon 751 35 222 (Mo), 751 11 222 (Mosjøen) eller på e-post post@advhelg.no, dersom du har behov for bistand med denne type spørsmål.

Økonomiske rettigheter

 

1       Rettslig utgangspunkt

Som en respons på korona-utbruddet har regjeringen fattet svært inngripende tiltak for å hindre smittespredning og sørge for at presset på helsetjenesten ikke blir for stort. Det er blant annet vedtatt omfattende karantenetiltak både for bedrifter og personer som har vært på reise og stenging av alle landets barnehager og skoler. Som en følge av disse tiltakene vil både bedrifter og enkelterpersoner få økonomiske tap.

Den klare rettslige hovedregelen er at den enkelte selv må dekke egne tap og utgifter knyttet til korona-utbruddet. Det kreves et særskilt rettslig grunnlag for at det økonomiske tapet kan overlates til andre. Dette gjelder både i tilfeller hvor det offentlige gir råd eller fatter vedtak/pålegg som medfører at enkeltpersoner eller virksomheter lider tap. Lovlig myndighetsutøvelse vil i utgangspunktet ikke utløse erstatningsansvar.[1]

[1] Rundskriv I-2/2020 – informasjon om dekning av tap og utgifter som følge av koronaviruset.

 

2       Arbeidsgivere

Myndighetene oppfordrer arbeidsgivere til å legge til rette for hjemmekontor for arbeidstakere og forøvrig utvise fleksibilitet i arbeidsforholdet i perioden man nå er inne i.

 

2.1       Permittering

Grunnet sviktende omsetning vil det være nødvendig for en rekke bedrifter å permittere sine ansatte. Det er viktig at reglene for permittering følges av arbeidsgiver.

Arbeidsgiver må gi den ansatte skriftlig bekreftelse på ansettelse og permittering. Arbeidsgiver må fylle ut permitteringsvarsel for hver enkelt arbeidstaker. Permitteringsvarselet skal være datert, angi varselfrist, permitteringsårsak, permitteringsgrad, permitteringsperiode, hvem som blir permittert, og hvilke dager arbeidsgiver har lovpålagt lønnsplikt.

Altinn har for øvrig en mal for permitteringsvarsel som kan benyttes.

Stortingets tiltak knyttet til permitteringer per 16. mars 2020

  • Antallet lønnpliktdager ved permittering (dagene da arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte) reduseres fra 15 til 2 dager. Staten tar deretter over inntektssikring av den permitterte. Det betyr at arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt ved ikrafttredelsen, slipper flere dager med lønnsplikt. Ikrafttredelsen er 20. mars. Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.
  • Regjeringen sikrer full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, og slik at staten dekker lønn fra dag 3 til 20. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen tredde i kraft 20. mars og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.[1]
  • Regjeringen innfører en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen tredde i kraft 20. mars og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
  • Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G de siste 12 måneder, eller 2,25 G siste 36 måneder. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trådte i kraft 20. mars og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
  • Permitterte er sikret utbetaling av dagpenger også i perioden fra palmesøndag tom.
    påskedag.[2] Endringen trådte i kraft 20. mars 2020.
  • Regjeringen innfører en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
  • For å få rett til dagpenger holder det at vanlig arbeidstid, jf. folketrygdloven § 4-3 annet ledd, er redusert med 40 %.[3] Endringen trådte i kraft 20. mars.
  • Det åpnes for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger, for å få bukt med den lange saksbehandlingstiden som oppstår etter stor økning på antall søknader. Dette må det søkes særskilt om. Forskuddet, som anslås å være på rundt 60 %, vil senere bli avregnet mot det endelige dagpengevedtaket. Søknadsskjemaet er tilgjengelig på NAVs nettsider fra og med mandag 30. mars 2020.

[1] Forskrift om arbeidsgivers lønnsplikt under permittering, jf. lov om lønnsplikt under permittering § 3b

[2] Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet som følge av covid-19-pandemien

[3] Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med
covid-19-pandemien § 2-1

 

2.2       Sykepenger

Ansatte vil kunne bli sykemeldt grunnet korona-situasjonen (se punkt 3).

Regjeringen har vedtatt å redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

 

2.3       Omsorgsdager

Mange ansatte vil måtte være hjemme med barn som er tatt ut av barnehager og skoler. Ansatte må benytte omsorgsdager for å være hjemme med barn dersom de ikke kan arbeide hjemmefra.

Arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger reduseres fra 10 til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning som foreløpig gjelder i 2020. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

2.4       Arbeidsgiveravgift

Regjeringen varsler at forslag om redusert arbeidsgiveravgift vil fremmes i revidert nasjonalbudsjett. Forslaget innebærer at arbeidsgiveravgiften senkes med fire prosentpoeng i èn termin tilsvarende to måneder. Det er sannsynlig at dette vil gjelde tredje termin, men dette er foreløpig ikke avklart. Tiltakene innebærer en endring i den godkjente avtalen om differensiert arbeidsgiveravgift og må godkjennes av ESA. Vedtakene må derfor utredes nærmere før endelig forslag legges frem i Revidert nasjonalbudsjett 12. mai.

 

3       Arbeidstakere

 

3.1       Hjemme med omsorg for barn

Arbeidstakere kan bruke omsorgsdager for å være hjemme med barn som er tatt ut av barnehager og skoler dersom det ikke er mulig å benytte seg av hjemmekontor.

Stortinget ber i dag regjeringen doble ordningen med omsorgspenger. Dette vil si at personer med ett eller to barn som er 12 år eller yngre får 20 omsorgsdager per kalenderår. Med tre barn eller flere har du 30 omsorgsdager per kalenderår. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

3.2       Helsepersonell som er avgått med pensjon

Reglene om avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt der pensjonisten har eller venter å ha arbeidsinntekt over NOK 15 000 er endret. Endringen innebærer at pensjonen ikke blir redusert for inntekt fra beordret tjeneste i forbindelse med koronautbruddet. Det samme gjelder for frivillig tjeneste i offentlige helsetjenester, hvor det er nødvendig for å møte et ekstraordinært personalbehov i forbindelse med utbruddet. Endringen gjelder fra 17. mars til 1. november 2020.[1]

[1] Forskrift om endring i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt)

3.3       Karantene

 

3.2.1       Karantene ved sykdom

Personer som er eller antas å være smittet av koronavirus kan ha rett til sykepenger dersom karantene gjør at de ikke kan arbeide på grunn av sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 2
jf. folketrygdloven § 8-4 første ledd.

 

3.2.2       Karantene på grunn av reise og lignende

Når en person er ilagt forbud mot å arbeide (pålagt karantene) av myndighetene, kan det gis rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 tredje ledd bokstav f dersom man mister muligheten til å arbeide. Dette vil si at de som kan arbeide i karantene (hjemmekontor) ikke vil ha rett til sykepenger.

Sykemeldinger ved karantene kan tidligst gjelde fra det tidspunktet myndighetene påla pasienten karantene.

 

4       Selvstendig næringsdrivende og frilansere

 

4.1       Hjemme med barn

Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser kan du til vanlig ha rett til omsorgspenger fra NAV fra den 11. dagen du er hjemme fra jobb på grunn av barn.

Regjeringen innfører en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

 

4.2       Karantene eller påbud om stenging av virksomhet

Utgangspunktet er at den enkelte må dekke tap som følge av påbud om stenging av virksomhet eller karantene selv.

Regjeringen innfører en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med den 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til ytterligere kompensasjon for dem som er særskilt hardt rammet av konsekvensene av korona-pandemien.

 

4.3       Sykdom

Regjeringen har vedtatt at selvstendig næringsdrivende og frilansere kan få sykepenger fra og med fjerde dag av koronarelatert sykefravær. Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten.

Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

 

5      Studenter

Studenter som mottar støtte fra Lånekassen kvalifiserer ikke til støtte eller dagpenger fra NAV. For studenter som opplever inntektsbortfall legger regjeringen opp til følgende ordning gjennom Lånekassen:

  • Alle studenter får utbetalt lån og stipend for resten av vårsemesteret 15. april. For april, mai og juni utgjør dette NOK 27 550.
  • Lånekassen åpner for at studenter som har mistet inntekt på grunn av korona-utbruddet kan søke om et tilleggslån på inntil NOK 26 000. Den 3. april 2020 vedtok Stortinget at rundt 30 % av dette lånet vil omgjøres til stipend i ettertid. Søkerne kan bli bedt om å dokumentere inntektstapet.
  • Fristen for å søke om vanlig lån og stipend hos Lånekassen denne våren utvides til 15. april. Dermed kan de som ikke har søkt om lån og stipend dette semesteret gjøre det, eventuelt justere søknaden opp til maksbeløpet.

Lånekassen jobber med tekniske løsninger for å gjennomføre tiltakene.

 

7      Regjeringens øvrige tiltak

Den 21. mars vedtok Stortinget flere tiltak som må formelt sanksjoneres i statsråd:

  • Utsette innbetaling av merverdiavgift som forfaller 15. april 2020.
  • Betaling av første termin i forskuddsskatten for personlige skattytere er utsatt fra 15. mars til
  • mai 2020.
  • Utsette innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020.
  • Redusere lav momssats til 8 prosent, i perioden fra og med 1. april 2020 til og med 31. oktober 2020.

 

8       Forslag kunngjort 27. mars

Regjeringen la frem nye forslag til økonomiske tiltak den 27. mars. Proposisjonen må behandles i Stortinget før de formelt vedtas. Sentrale tiltak som er foreslått omfatter blant annet:

  • Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger, kan få utvidet dagpengeperioden sin ut juni måned. Endringen vil både gjelde for den ordinære dagpengeperioden som fastsettes etter folketrygdloven § 4-15 og den særlige stønadsperioden i § 4-19 for personer som har avtjent militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste. Siden reglene for arbeidssøkere og permitterte utvides, gjøres det også endringer for personer som mottar arbeidsavklaringspenger mens de søker jobb.
  • For permitterte vil det bli en tilsvarende utvidelse av dagpengeperioden ved at Arbeids- og sosialdepartementet gir en midlertidig forskrift om å utvide perioden arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt for de som var permittert før 1. mars 2020. Dette betyr at staten betaler dagpenger for permitterte utover dagens 26 uker. Inntil videre gjelder dette ut juni.
  • Den lave satsen i merverdiavgiften reduseres videre fra 8 til 7 prosent fra 1. april 2020 til 31. oktober 2020 for bransjer som bl.a. reiseliv og deler av idretten. Disse næringene har i utgangspunktet en merverdiavgiftssats på 12 prosent.
  • Også andre termin i forskuddsskatten utsettes for personlige skattytere, fra 15. mai til 15. juli.

 

Trenger du eller din bedrift bistand eller har spørsmål, ta kontakt med oss i Advokathuset Helgeland DA på telefon 751 35 222 (Mo), 751 11 222 (Mosjøen) eller på e-post post@advhelg.no.

Advokathuset Helgeland DA
16. mars 2020, oppdatert 31. mars 2020