Nyhetsbrev

Ledige stillinger

Vi har behov for flere dyktige kollegaer, og søker etter advokater/advokatfullmektiger til vårt kontor både i Mo i Rana og i Mosjøen. For mer informasjon, se https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=29342118 

Fri rettshjelp

Fri rettshjelp er advokatbistand som dekkes helt eller delvis at staten. Det er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til de som trenger det mest. Rettshjelpen ytes i form av økonomisk støtte til fritt rettsråd, støtte til fri sakførsel eller som fritak for rettsgebyr.

Fritt rettsråd er veiledning i juridiske spørsmål utenfor rettergang. Behandling for forliksrådet, jordskifteretten og i voldgiftssaker faller imidlertid innunder fritt rettsråd. Fri sakførsel er rettshjelp i sivile saker som går for domstolene. Fritak for rettsgebyr innebærer at man fritas fra å betale for å få saken behandlet av rettsapparatet.

I hvilke typer saker kan du få fri rettshjelp?

Eksempler på saker der du kan få fri rettshjelp, er barnerettssaker, saker etter ekteskapsloven, erstatning for personskade, klagesaker til NAV, oppsigelse i arbeidsforhold eller oppsigelse/utkastelse av bolig. Det kan også unntaksvis gis fri rettshjelp i andre saker.

Inntekts- og formuesgrense

For at fri rettshjelp skal kunne innvilges, må du ha en bruttoinntekt og formue som ligger under de bestemte grensene som er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Fra 1. januar 2023 er inntektsgrensen for enslige 350 000 kroner, og inntektsgrensen for ektefeller og samboere med felles økonomi er 540 000 kroner. Formuesgrensen for fri rettshjelp er 150 000 kroner.

I enkelte tilfeller kan det gjøres unntak fra reglene om inntekts- og formuesgrenser, dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon. Dette gjøres ved at det foretas en forholdsmessighetsvurdering mellom utgifter og inntekt/formue der inntekts- og formuesoverskridelsens størrelse ses i sammenheng med sakens omfang.

Saker hvor fri rettshjelp kan innvilges uten behovsprøving

For enkelte typer saker, kan fri rettshjelp innvilges uavhengig av inntekt eller formue. Eksempler på når rettshjelp kan innvilges uten behovsprøving er

• Saker hvor utlending har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum.
• Som utgangspunkt når du er part i en barnevernssak
• Til voldsofre i erstatningssak mot gjerningsperson
• Til den som er utsatt for tvangsekteskap
• For den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Stortingets ombudsmann for forvaltningen
• I saker om erstatning for uberettiget straffeforfølgning

Fri rettshjelp sin subsidiære karakter

Det er ikke gitt at man får fri rettshjelp selv om man oppfyller vilkårene. Fri rettshjelp er en subsidiær bistand. Det vil si at man ikke får bistand dersom kostnadene dekkes av andre ordninger eller om de kan erstattes på en annen måte. Hvis man eksempelvis har privat forsikring som dekker juridisk bistand, vil man i utgangspunktet ikke kunne innvilges fri rettshjelp. Man kan imidlertid få dekket utgifter som overstiger det som kan dekkes eller erstattes av andre ordninger.

Egenandel

Hvis man mottar fri rettshjelp, må man i utgangspunktet betale en egenandel. Det må ikke betales egenandel i saker hvor fri rettshjelp innvilges uten behovsprøving. Dersom man har en bruttoinntekt på over kr. 100 000 pr år, må man derimot betale egenandel for fri rettshjelp i saker med økonomisk behovsprøving.

Egenandelen skal i behovsprøvde saker utgjøre én gang den offentlige salærsatsen. Fra 1. januar 2023 er denne satsen 1 140 kroner. I saker med fri sakførsel er egenandelen 25 prosent av utgiftene, men den skal aldri overstige åtte ganger salærsatsen (maks 9 120 kroner).

Advokaters plikt til å orientere om fri rettshjelp

Praktiserende advokater er pliktig til å orientere klientene sine om muligheten til å søke fri rettshjelp i tilfeller hvor de kan tenkes å ha rett til slik bistand. Dersom du trenger juridisk bistand og tror du kan få fri rettshjelp, kan du ta kontakt med våre advokater for videre veiledning.

Endringer i avhendingsloven

Fra 1. januar 2022 inntrer endringer i avhendingsloven og en tilhørende ny forskrift (tryggere bolighandel) i kraft. Formålet med de nye reglene er å gjøre bolighandelen tryggere og redusere antall boligtvister. De mest praktiske endringene medfører blant annet strengere krav til boligselger, en minsteterskel for når mangelskrav kan gjøres gjeldende, og innføring av minstekrav til tilstandsrapporter.

 «Som den er»- forbehold fjernes

En av endringene i avhendingsloven er at selger ikke lenger kan ta forbehold om at boligen selges «som den er» i forbrukerkjøp. Formålet er å gi selger et insentiv til å foreta undersøkelser av boligen i forkant av et salg, ettersom hen ikke lenger kan påberope seg at boligen er solgt «som den er».  Samtidig vil flere forhold ved boligen være klarlagt i forkant, slik at risikoen for konflikt og tvist i etterkant reduseres.

Minstekrav til tilstandsrapport i forskrift

Den nye forskriften innfører minstekrav til tilstandsrapporters innhold og utforming for at rapportene skal anses «godkjent». Forskriften inneholder blant annet krav til hvilke undersøkelser som skal gjøres og hvordan de spesifikt skal utføres. Det gjelder blant annet undersøkelse av kjøkken, innvendige vann- og avløpsrør, varmvannsbereder, vannbåren varme, takkonstruksjon, yttervegger, vindu og ytterdører, elektrisk anlegg og samsvarserklæring, dokumentasjon på håndverkertjenester mv.

De nye reglene i forskriften medfører strengere krav for selger til å dokumentere oppussinger/renoveringer på egen bolig ved salg. For håndverkere betyr dette at det blir enda viktigere enn tidligere å dokumentere eget arbeid, og avvik her vil igjen kunne få betydning for tilstandsgrad på aktuell bolig.

Innføringen av minstekrav til tilstandsrapporter kan ses i sammenheng med blant annet de strengere krav til selger. Dette fordi en tilstandsrapport som er «godkjent» har den konsekvens at kjøper overtar risikoen for det som tydelig fremgår av godkjent tilstandsrapport.

Det skal bemerkes at selger fortsatt vil være ansvarlig for takstmannens feil ved utarbeidelse av rapporten. Identifikasjon mellom takstmann og selger gjør at selger får en særlig oppfordring til å sørge for at takstrapportene gir så korrekt inntrykk av boligen som mulig.

Kjøpers egenandel ved feil og mangler

I den nye loven er det også innført en minsteterskel for mangelskrav. Kjøper må selv dekke tap og kostnader ved mangler opptil 10 000 kroner ved feil og mangler, også omtalt i lovforarbeidene som «kjøpers egenandel». Regelen gjelder for samtlige mangler ved eiendommen sett under ett. Det gjelder altså ikke én minsteterskel for hver enkelt mangel, men feil og mangler sett under ett.

Også denne bestemmelsen er innført med det formål å minske antall boligtvister ved at man unngår tvister om bagatellmessige feil og mangler.

Nulltoleranse for arealavvik

I praksis vil det også bli nulltoleranse for innendørs arealavvik som er større enn to prosent, og utgjør minst en kvadratmeter, med mindre selgeren kan godtgjøre at kjøperen ikke la vekt på opplysningen ved kjøpet. Det vil regnes som en mangel uavhengig av minsteterskelen på 10 000 kroner.

Oppsummering

De nye reglene gir i større grad selger en oppfordring til aktivt å undersøke og avdekke boligens tilstand før et eventuelt salg. Samtidig vil kjøper gis et bedre beslutningsgrunnlag og det vil skape mer forutsigbarhet i boligsalg.

Lovverket vil aldri forhindre helt at tvister oppstår, både omkring hva som var avtalt, og hvor risikoen for feil ved en bolig skal plasseres i det konkrete avtaleforholdet.

Advokathuset Helgeland DA har kompetanse innenfor fast eiendom, herunder saker som omfattes av avhendingslova.

Ta gjerne kontakt med oss på 751 35 222 hvis du har spørsmål rundt dette.

Statsbudsjett 2022

Regjeringen la frem revidert forslag på statsbudsjett for 2022 tidligere denne uken. Forslaget innebærer ingen store endringer på skatte- og avgiftsfronten.

Vi oppsummerer her noen relevante endringer innenfor personbeskatning, næringsbeskatning og særavgifter.

1          Personbeskatningen

1.1             Ny sats ved verdsetting av formuesverdi av arbeidende kapital og fast eiendom

Formuesverdien på egen bolig justeres slik at satsen er 25 % på en boligverdi opp til 15 MNOK, og 50 % på verdi ut over dette.

For arbeidende kapital, som aksjer og driftstilbehør, settes satsen ned fra 55 % til 50 % av markedsverdi.

I dag beregnes det i praksis kun formuesskatt av fiskeritillatelser og oppdrettstillatelser som er ervervet etter 1. januar 1998. For tillatelser ervervet etter dette tidspunkt verdsettes tidsubegrensede fiskeritillatelser i praksis til kostpris og oppdrettstillatelser til omsetningsverdi.

Regjeringen foreslår at skillet for tillatelser ervervet før og etter 1. januar 1998 oppheves, slik at det også beregnes formuesskatt av tillatelser ervervet før dette tidspunkt. Departementet varsler i tillegg retningslinjer for fastsettelse av omsetningsverdi på oppdrettstillatelser, der dagens auksjonspriser gir et godt utgangspunkt for verdsettelsen.

1.2             Utvidelse av leie til eie-ordningen

Leie til eie-ordningen innebærer at man kjøper en del av en bolig, og leier den andre delen for en periode. Ordningen skal gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet, blant annet ved at prisstigningen i leieperioden tilfaller kjøper. Regjeringens forslag åpner nå for en dobling av den andelen av boligmassen i et prosjekt kan benyttes innenfor ordningen, som økes fra 15 % – 30 %.

1.3             Høyere fritaksgrense for rabatt ved kjøp av aksjer i arbeidsgiver

Når ansatte kjøper aksjer i arbeidsgiverselskapet til en pris som er lavere enn markedsprisen representerer dette en naturalytelse som skal skattlegges. Det eksisterer imidlertid fritak fra denne skatteplikten i de tilfeller hvor samtlige ansatte tilbys muligheten til å kjøpe aksjer med en rabatt på inntil 25 % av markedsverdi (men oppad begrenset til NOK 7 500). Det foreslås nå å øke den øvre rabattgrensen til 30 %.

1.4             Skattefradrag for unge i arbeid

Forslaget innebærer et fradrag på NOK 23 500 for unge mellom 17 og 29 år. Begrunnelsen er at forslaget vil stimulere flere unge til å komme ut i arbeid, og kan innebære en skattereduksjon på inntil NOK 5 170.

2          Næringsbeskatning

2.1             Særavgift på landbasert vindkraft

Det foreslås å innføre en særavgift på 1 øre per produsert kWh for landbasert vindkraft som er konsesjonspliktig etter energilovgivningen. Særavgiften skal fordeles på vertskommunene basert på plasseringen av vindkraftverket. Forslaget innebærer at det vurderes nærmere hvordan overføringen til kommunene administreres og fordeles. Avgrensningen til konsesjonspliktige vindkraftverk reise spørsmål om forslaget i realiteten representerer statsstøtte til havbasert vindkraft iht. EØS-avtalen, og det legges opp til at forslaget avklares med EFTAs overvåkingsorgan før avgiften trer i kraft. Det er derfor ikke avklart pt. om avgiften får virkning for inntektsåret 2022 eller først fra 2023.

2.2             Konsernbidrag til utenlandske datterselskap

Det foreslås å lovfeste en fradragsrett for konsernbidrag til utenlandske datterselskap hjemmehørende i EØS-området når bidraget dekker «endelig underskudd» i datterselskapet. Det er videre et vilkår at det eneste etter utgangen av det inntekståret hvor konsernbidraget skal ytes er igangsatt en likvidasjonsprosess for datterselskapet. Videre er størrelsen på fradraget begrenset til det laveste beløpet av tapet beregnet etter skattereglene i den staten hvor datterselskapet er hjemhørende, og norske skatteregler.

3          Særavgifter

3.1             Gjeninnføring av flypassasjeravgift

For å lette på konsekvensene av covid19-pandemien for flyselskapene ble flyplassavgiften midlertidig opphevet i mars 2020. Opphevelsen har blitt fornyet flere ganger, og gjelder ut 2021. Det foreslås nå å gjeninnføre avgiften til samme sats som før pandemien, men prisjustert for 2022. Det vil si en sats på NOK 80 per passasjer innenfor Europa, og NOK 214 for andre destinasjoner.

3.2             Prisjustering av veibruksavgift

For å utjevne avgiftssatsen for veibruksavgiften etter energiinnhold, foreslås det en justering av avgiftsnivået for ulike typer drivstoff.

3.3             Omregistreringsavgift og full trafikkforsikringsavgift for elbiler

Departementet foreslår å fjerne fritak for omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift (årsavgift) for elbiler. Forslaget er begrunnet i fallende inntekter fra bilavgifter, og etter forslaget skal fritaket fjernes fra 2022.

3.4             Engangsavgift for ladbare hybridbiler

Det foreslås å redusere avgiftsfordelen i engangsavgiften for ladbare hybridbiler. Begrunnelsen for dette er å styrke insentivet til å velge nullustlippsbiler. Forslaget innebærer å redusere fradragssatsen fra 23 % til 15 %. I tillegg foreslås et krav om 100 km elektrisk rekkevidde for å få fullt fradrag.

Ny arvelov

Den 1. januar 2021 trådte ny arvelov i kraft. Hovedprinsippene for arv i den gamle loven ble videreført i den nye loven. Det gjelder slektens arverett, herunder antakelsen om at arvelater vil prioritere nærmeste slekt, samt arverettigheter for ektefeller og samboere med felles barn. Likevel er det noen praktisk viktige endringer:

2/3 av formuen til arvelater er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven etter den gamle loven var likevel aldri større enn 1 million på hver. Etter ny lov er pliktdelsarven hevet fra 1 million til 15 G, som etter dagens grunnbeløp tilsvarer cirka 1,5 millioner. Dersom man i testament før ikrafttredelsen av den nye arveloven har fastsatt at en eller flere av livsarvingene kun skal ha pliktdelsarven, vil ny arvelov medføre at pliktdelsarven oppjusteres til 15 G når arvelater dør 1. januar 2022 eller senere.

Arvelater gis større frihet med hensyn til å råde over gjenstander i testament. Tidligere kunne ikke arvelater ved testament råde over gjenstander hvis verdi oversteg 1/3 av formuen, og eventuelt livsarvingens andel av pliktdelsarven. Loven åpner nå for at man kan foreta kvalitative testasjoner som krenker pliktdelsarven. Arvelater kan i testament gi en livsarving rett til å arve en eiendel selv om den har større verdi enn livsarvingens andel, forutsatt at arvingen betaler tilbake mellomlegget til boet.

Det er innført nye vilkår for avkortning i arv ved at arvelater må ha satt som betingelse for en økonomisk ytelse til livsarvingen at avkortning skal skje. Det er ikke noe krav om skriftlighet, men av arveloven § 75 fremgår det at ¨en betingelse om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.¨ Videre må betingelsen om forskudd på arv være fastsatt senest samtidig ved at ytelsen gis. På den måten kan gavemottaker velge å motta ytelsen med betingelsen om avkortning i arven senere, eller la være.

Etter den nye arveloven er det også foretatt noen oppmykninger i adgangen til å disponere over fast eiendom i uskiftet bo. Etter gammel lov var det et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom uten samtykke fra arvingene, mens det etter ny lov begrenser seg ved at den som sitter i uskiftet bo ikke kan gi bort gaver som ¨står i misforhold til formuen i boet¨. Konsekvensen av dette vil være at det også for fast eiendom blir et spørsmål om gaven står i misforhold til formuen i uskifteboet.

Endelig nevnes at det er innført nye formkrav til testament. Kravet om at testamentsvitnene underskriver samtidig er ikke videreført. I gammel arvelov var det et krav om at testator måtte skrive under på testamentet i nærvær av to vitner som er til stede samtidig, og som signerer testamentet. Etter ny lov er det ikke et vilkår at vitnene er til stede samtidig, men testator må være til stede og vitnene må fortsatt må være klar over at det er et testament, og må bevitne testators underskrift ved at de er til stede eller at testator vedkjenner seg underskriften. Merk at de nye formkravene ikke medfører at behov for å opprette testament på nytt, forutsatt at de tilfredsstiller formkravene etter den gamle loven.

 

Endringene medfører derimot ikke behov for å endre testamentet for at det skal stå seg etter ny arvelov, så fremt formkravene etter gammel arvelov er fulgt.

Midlertidig lov om unntak fra krav til fysisk møte

Hvem er omfattet av loven

For en rekke selskapsformer er hovedregelen at selskapsorganene avholder fysiske møter. Som følge av utbruddet av covid-19 har dette naturligvis vært uønsket med tanke på smittevern. Midlertidig lov om unntak fra krav til fysisk møte mv. i foretakslovgivningen (heretter unntaksloven) gir unntak for krav om fysisk møte for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, stiftelser og statsforetak.

Regler om fysiske møter og generalforsamling borettslag og boligbyggerlag er ikke omfattet at unntaksloven. For disse vedtok Stortinget en egen midlertidig unntakslov som gjaldt fra 19. juni 2020, og som ble opphevet uten forlengelse 1. november 2020.

Dersom unntaksloven strider mot bestemmelser i lovgivningen den gir unntak fra, forskrifter fastsatt etter disse, foretakets vedtekter, selskapsavtale, instruks eller lignende, skal unntaksloven ha forrang.

Styremøter

Hovedregelen etter unntaksloven for styremøter er at det er styreleder som vurderer hvorvidt et styremøte skal avholdes fysisk eller ikke. At man ikke avholder fysisk møte åpner for at det gjennomføres med hjelp av digitale virkemidler som for eksempel Teams eller Zoom. En slik behandling vil i stor grad ivareta reell deltakelse og en samlet behandling av sakene.

Så lenge saksbehandlingen skjer på en betryggende måte antas det imidlertid at det også er akseptabelt med en ren skriftlig behandling.

Unntaket gjelder også for bedriftsforsamlinger, representantskap; kontrollkomitéer, og andre foretaks- og selskapsorganer, så langt reglene passer.

Dersom styreleder mener at det er forsvarlig om styremøtet avholdes med fysisk oppmøte kan styremedlemmer som ikke ønsker å møte fysisk likevel kreve å få delta per telefon eller video. Dette sikrer at personer i risikogrupper på eget initiativ kan ta særlige forholdsregler.

Generalforsamling, årsmøte og selskapsmøte

Dersom det anses nødvendig for å få gjennomført generalforsamlingen årsmøte eller selskapsmøte kan styret beslutte at generalforsamlingen avholdes uten fysisk møte. Det er da opp til et samlet styre å vurdere hvorvidt det er nødvendig. Dersom de kommer til at det er nødvendig skal styret sørge for at avholdelsen er forsvarlig, blant annet ved at aksjeeiere eller deltakere kan delta og stemme. Videre skal styret sørge for at dette kan kontrolleres på en betryggende måte.

For selskapsmøter i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper er det den som etter lov eller selskapsavtale har myndighet til å innkalle møtet som kan vurdere om det anses nødvendig at det ikke avholdes fysisk møte.

Fremgangsmåten for å delta og stemme i møtet skal opplyses i innkallingen i alle tilfeller. Videre må møteprotokollen ved ikke-fysiske møter kunne signeres med elektronisk signatur.

Dersom man har innkalt til et møte før loven oppheves 1. juni 2021 kan de fortsatt avholdes etter bestemmelsene i loven.

Nye regler om gjeldsforhandlinger for å unngå konkurs

 

Koronapandemien, og tiltakene for å håndtere denne, har ført til at flere bedrifter og arbeidsplasser kommer i uventede økonomiske problemer. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår derfor en rekke endringer i konkurslovgivningen. Hovedformålet med endringene er å redusere risikoen for unødige konkurser i ellers levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet.

 

Den 15. april 2020 la regjeringen frem forslag om midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven).

Lovens formål er å supplere reglene om gjeldsforhandling i konkursloven ved å gi løsninger som er særlig tilpasset det økonomiske klimaet som har oppstått på grunn av korona-pandemien.

Lovforslaget er nå til behandling i Justiskomiteen som vil komme med sin innstilling innen 23. april 2020. Første behandling i Stortinget er satt til 24. april 2020. (Oppdatering: Forslaget er nå ferdigbehandlet i Stortinget, og lovvedtaket ble sanksjonert 7. mai 2020. Loven trådte i kraft 11. mai 2020)

 

Forslaget erstatter begrepet «gjeldsforhandling» med «rekonstruksjon». Begrepsendringen er gjort for å understreke at ordningen handler om mer enn lettelser i gjeldsansvaret. Reglene skal, ifølge proposisjonen, legge til rette for en mer omfattende endring eller reorganisering av driften i virksomheten.

 

I det følgende oppsummerer vi noen hovedpunkter fra det fremlagte forslaget:

Åpning av rekonstruksjonsforhandlinger

I de gjeldene reglene etter konkursloven er det lagt opp til at gjeldsforhandlinger må begjæres av skyldner. I det nye forslaget går man bort fra dette og åpner for at også kreditorer kan be om rekonstruksjonsforhandlinger. Dersom begjæringen kommer fra en kreditor er det imidlertid en forutsetning at skyldner ikke motsetter seg begjæringen, da man er helt avhengig av skyldners vilje til samarbeid for at rekonstruksjonsforhandlingene skal kunne være vellykket.

Videre er det lagt opp til at forhandlinger om rekonstruksjon skal kunne innledes tidligere enn før. Forslaget går bort fra kravet om at skyldner er illikvid eller insuffisient. Etter forslaget kan skyldner begjære åpning av forhandlinger allerede når skyldneren «har eller i uoverskuelig fremtid vil få økonomiske problemer». Dersom det er en kreditor som begjærer forhandlinger er det likevel et krav til illikviditet og kreditoren må sannsynliggjøre at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.

Finansiering i rekonstruksjonsperioden

Formålet med rekonstruksjonsforhandlingene er å gjøre nødvendige endringer i virksomheten for å sikre videre drift. For å muliggjøre dette og sikre finansiering av selve forhandlingene, åpner forslaget for å gi pantesikkerhet med superprioritet for lån til slik finansiering. Det vil si at man kan få sikkerhet i driftstilbehør, varelager og kundefordringer på prioritet foran nåværende panthavere. En sikkerhetsventil legger opp til at slik superprioritet ikke kan gis dersom det vesentlig forringer eksisterende panthavers sikkerhet.

Slike lån har dessuten sikkerhet ved lovbestemt pant med prioritet foran eksisterende panthavere etter panteloven § 6-5. Det vil si en legalpant med vilkår som i hovedsak er like de som gjelder ved konkurs etter dagens regler. I tillegg må lånet anses nødvendig av retten, samt godkjennes av rekonstruksjonsutvalget (altså det særlig oppnevnte kreditorutvalg, samt den advokat som er oppnevnt som rekonstruktør).

Regler for vedtak om rekonstruksjonsforhandlinger

Forslaget innebærer en forenkling av vedtaksreglene. Dette innebærer nå enten full oppslutning fra samtlige kreditorer i en frivillig rekonstruksjonsforhandling, eller oppslutning fra 50 % av kreditorene for å gjennomføre en rekonstruksjon som omfatter tvangsakkord. Tvangsakkord kan dermed vedtas så lenge mer enn halvparten av alle kjente fordringer som har stemmerett, stemmer for.

I tillegg til simpelt flertall blant kreditorene må et akkordforslag stadfestet av retten før det er bindende. Dersom forslaget virker støtende eller ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene, kan retten nekte å stadfeste det.

Konvertering av gjeld til egenkapital

Et nytt verktøy for rekonstruksjonsforhandlingene er at det åpnes for at skyldner som er et ASA eller et AS, kan få gjort opp gjeld ved å konvertere denne til egenkapital i selskapet. Det vil si at kreditorene tegner seg for aksjer i selskapet og således anser sin fordring innfridd.

For å effektivisere denne adgangen er det også foreslått at aksjelovens krav til to-tredjedels flertall ved slike beslutninger endres til simpelt flertall. En slik endring skal også motvirke at et mindretall av aksjonærene blokkerer en nødvendig rekonstruksjon. Det presumeres at egenkapitalen vil være tapt i rekonstruksjonssituasjoner og at kreditorenes interesse må veie tyngre enn aksjonærenes. Lemping av flertallskravet foreslås også for kapitalnedsettelser og beslutning om utstedelse av finansielle instrumenter, der dette skjer som del av en rekonstruksjon.

Beskyttelse under rekonstruksjon

For å gi partene ro til drift og en effektiv gjennomføring av rekonstruksjonen, er det i lovforslaget lagt opp til at det i rekonstruksjonsperioden ikke kan åpnes konkurs eller foretas tvangsfullbyrdelser etter tvangsfullbyrdelsesloven. I utgangspunktet samsvarer dette med de eksisterende reglene i konkursloven §§ 17 og 117. Forskjellen er at de nye reglene ikke gir noen tidsfrist for skyldners beskyttelse så lenge rekonstruksjonen vedvarer.

Unntak fra det offentliges fortrinnsrett på skatt og mva.

Regjeringen foreslår i forskrift midlertidige unntak fra fortrinnsretten for krav på skatt og merverdiavgift. Det legges opp til en konkret vurdering av hvorvidt dette er et hensiktsmessig tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser som følge av utbruddet av covid-19.

I forslaget presiseres det at en slik ordning må utredes nærmere før den eventuelt videreføres i en permanent ordning.

Endring av krav til minstedividende og likebehandling av kreditorene

Forslaget innebærer at kravet til minstedividende på 25 % ved tvangsakkord fjernes. Begrunnelsen for dette bygger på at vurderingen heller bør være hvorvidt rekonstruksjon gir en bedre løsning for kreditorene enn konkurs. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det er behov for fleksible regler for å unngå konkurs der det er hensiktsmessig.

Videre mener departementet at kravet til likebehandling av kreditorene i frivillige forhandlinger bør fjernes. En slik regelendring vil gi større fleksibilitet. Ettersom det er krav til full oppslutning blant kreditorene for frivillige rekonstruksjonsforhandlinger anses ikke dette betenkelig.

Avslutning av rekonstruksjonsforhandlinger

Etter forslaget kan rekonstruksjonsforhandlinger avsluttes ved at forhandlingene lykkes, det åpnes konkurs i selskapet eller at selskapet kan godtgjøre at det er solvent.

Ikrafttredelse og varighet

Departementet har foreslått at loven trer i kraft snarlig etter lovens vedtakelse, og at den er gyldig til og med 31.12.2021. Planen er å endre nåværende regler for gjeldsforhandlinger også fra 2022, men etter en grundigere prosess.

 

 

Advokathuset Helgeland har lang erfaring med gjeldsforhandling og akkord etter de gjeldende reglene, og har tro på at det nye forslaget er godt tilpasset dagens situasjon. Ta gjerne kontakt per telefon (751 35 222 for Mo / 751 11 222 for Mosjøen) eller e-post (post@advhelg.no) dersom din bedrift har behov for rådgivning.

Korona i bygge- og anleggsbransjen

 

Korona-viruset, og tiltakene som myndighetene har satt i verk for å motvirke spredning av viruset, vil få betydning for mange bedrifters muligheter til å yte normal drift og til å overholde kontraktsforpliktelser. Dette gjelder særlig dersom myndighetenes tiltak skulle vedvare over lengre tid.

 

Dersom driften og kontraktsforpliktelsene til din bedrift rammes av tiltakene er det viktig raskt å gjøre en vurdering av hvilke rettslige muligheter din bedrift har til eksempelvis å kreve fristforlengelse, kreve betaling for utgifter som oppstår grunnet tiltakene mv.

 

For entreprisesektoren er det grunnleggende utgangspunktet i entrepriseretten at hver av partene har risikoen for sine egne ytelser. Et unntak fra dette utgangspunktet er situasjonen der ytelsene påvirkes av ekstraordinære ytre omstendigheter, som eksempelvis utbruddet av en pandemi som korona-viruset. Det må imidlertid mer til enn en ekstraordinær situasjon for å gjøre gjeldende krav begrunnet i bestemmelser knyttet til force majeure. Om force majeure-bestemmelser i det hele tatt kan benyttes må vurderes konkret i den enkelte kontrakt.

 

Oppsummert og noe forenklet er vilkårene for om noe kan betraktes som force majeure-grunnlag, følgende:

• Fremdriften må hindres
• Følgene av hindringen må ikke med rimelighet kunne overvinnes
• Hindringen burde ikke vært tatt i betraktning ved avtaleinngåelsen
• Hindringen må ligge utenfor partens kontroll

 

Vilkåret om at hindringen ligger utenfor partenes kontroll vil slik vi anser det være oppfylt i den nåværende situasjonen med myndighetenes strenge tiltak for å hindre spredning av korona-viruset. Det må likevel vurderes konkret om fremdriften faktisk hindres av myndighetenes tiltak, og videre om det er mulig å overvinne hindringene på noen måte. For enkelte kontrakter som er inngått i løpet av den aller siste tiden kan det kanskje også stilles spørsmål ved om hindringene burde vært tatt i betraktning ved avtaleinngåelsen.

 

Dersom force majeure-vilkårene ikke er oppfylt vil det medføre kontraktsbrudd dersom frister i prosjektet oversittes. Det er derfor viktig å gjøre en god og konkret vurdering av om bestemmelsen kan benyttes.

 

Dersom force majeure-vilkårene er oppfylt for din kontrakt basert på en av NS-standardene gir dette partene rett til fristforlengelse, se f.eks. NS 8407 pkt. 33.3 og NS 8405 pkt. 24.3. De alminnelige varslingsreglene gjelder også for fristforlengelser på grunn av korona-virus/force majeure. Etter
NS-standardene betyr det at det må varsles uten ugrunnet opphold etter at hindringen oppstod. Vi anbefaler å varsle tidlig og generelt, og følge opp spesifikt etter hvert som konsekvensene inntrer. Et varsel er et initiativ til dialog, og dialog er åpenbart veien å gå for både byggherrer, entreprenører og andre involverte for å søke å finne tilfredsstillende løsninger for prosjektet. Tilsvarende vurderinger og varslinger (noe lengre frist) må gjøres dersom kontraktsforholdet er basert på bustadoppføringsloven eller håndverkertjenesteloven.

 

NS-kontraktene gir imidlertid ikke krav på tilleggsvederlag som følge av force majeure. Dette følger av NS 8407 pkt. 33.3 siste ledd:

«Partene har ikke krav på justering av vederlaget som følge av fristforlengelse etter denne bestemmelsen»

 

Dette innebærer at de økte kostnadene som forsinkelsen og den forlengede driftsperioden medfører, ikke kan kreves kompensert av noen av partene. Bakgrunnen for dette er at force majeure er en ytre omstendighet som begge parter er like nærme til å bære konsekvensene av. Både entreprenøren og byggherren må derfor i utgangspunktet dekke egne kostnader (f.eks. forlenget rigg og drift). Her må man imidlertid være oppmerksom på at særskilte avtalte rigg og drifts-klausuler kan gjøre at dette stiller seg annerledes.

 

Det er en rekke spørsmål som kan oppstå knyttet til force majeure-bestemmelsene. Dette gjelder for eksempel kostnader til sikring av byggeplass, om svikt ved byggherrens ytelser vil være omfattet av force majeure, om man er ansvarlig ved force majeure knyttet til underleverandørers leveringer/ytelser, og videre hva som er omfanget av kravet på fristforlengelse som følge av force majeure.

 

Selv om mange bedrifter nå må håndtere en rekke kritiske spørsmål og forhold knyttet til egen drift, anbefaler vi på det sterkeste at man tar seg tid og råd til å gjøre ordentlige vurderinger knyttet til de punktene vi har gjennomgått ovenfor for å unngå at bedriften havner i unødvendige tvister i etterkant av korona-krisen. Dialog med kontraktsparten er svært viktig i denne situasjonen, og det kan være en idé å inngå egne avtaler om hvordan den nåværende situasjonen skal håndteres i kontraktsforholdet.

 

 

Ta kontakt med oss i Advokathuset Helgeland, på telefon 751 35 222 (Mo), 751 11 222 (Mosjøen) eller på e-post post@advhelg.no, dersom du har behov for bistand med denne type spørsmål.

Økonomiske rettigheter

 

1       Rettslig utgangspunkt

Som en respons på korona-utbruddet har regjeringen fattet svært inngripende tiltak for å hindre smittespredning og sørge for at presset på helsetjenesten ikke blir for stort. Det er blant annet vedtatt omfattende karantenetiltak både for bedrifter og personer som har vært på reise og stenging av alle landets barnehager og skoler. Som en følge av disse tiltakene vil både bedrifter og enkelterpersoner få økonomiske tap.

Den klare rettslige hovedregelen er at den enkelte selv må dekke egne tap og utgifter knyttet til korona-utbruddet. Det kreves et særskilt rettslig grunnlag for at det økonomiske tapet kan overlates til andre. Dette gjelder både i tilfeller hvor det offentlige gir råd eller fatter vedtak/pålegg som medfører at enkeltpersoner eller virksomheter lider tap. Lovlig myndighetsutøvelse vil i utgangspunktet ikke utløse erstatningsansvar.[1]

[1] Rundskriv I-2/2020 – informasjon om dekning av tap og utgifter som følge av koronaviruset.

 

2       Arbeidsgivere

Myndighetene oppfordrer arbeidsgivere til å legge til rette for hjemmekontor for arbeidstakere og forøvrig utvise fleksibilitet i arbeidsforholdet i perioden man nå er inne i.

 

2.1       Permittering

Grunnet sviktende omsetning vil det være nødvendig for en rekke bedrifter å permittere sine ansatte. Det er viktig at reglene for permittering følges av arbeidsgiver.

Arbeidsgiver må gi den ansatte skriftlig bekreftelse på ansettelse og permittering. Arbeidsgiver må fylle ut permitteringsvarsel for hver enkelt arbeidstaker. Permitteringsvarselet skal være datert, angi varselfrist, permitteringsårsak, permitteringsgrad, permitteringsperiode, hvem som blir permittert, og hvilke dager arbeidsgiver har lovpålagt lønnsplikt.

Altinn har for øvrig en mal for permitteringsvarsel som kan benyttes.

Stortingets tiltak knyttet til permitteringer per 16. mars 2020

• Antallet lønnpliktdager ved permittering (dagene da arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte) reduseres fra 15 til 2 dager. Staten tar deretter over inntektssikring av den permitterte. Det betyr at arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt ved ikrafttredelsen, slipper flere dager med lønnsplikt. Ikrafttredelsen er 20. mars. Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.
• Regjeringen sikrer full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, og slik at staten dekker lønn fra dag 3 til 20. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen tredde i kraft 20. mars og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.[1]
• Regjeringen innfører en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen tredde i kraft 20. mars og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
• Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G de siste 12 måneder, eller 2,25 G siste 36 måneder. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trådte i kraft 20. mars og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
• Permitterte er sikret utbetaling av dagpenger også i perioden fra palmesøndag tom.
  påskedag.[2] Endringen trådte i kraft 20. mars 2020.
• Regjeringen innfører en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
• For å få rett til dagpenger holder det at vanlig arbeidstid, jf. folketrygdloven § 4-3 annet ledd, er redusert med 40 %.[3] Endringen trådte i kraft 20. mars.
• Det åpnes for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger, for å få bukt med den lange saksbehandlingstiden som oppstår etter stor økning på antall søknader. Dette må det søkes særskilt om. Forskuddet, som anslås å være på rundt 60 %, vil senere bli avregnet mot det endelige dagpengevedtaket. Søknadsskjemaet er tilgjengelig på NAVs nettsider fra og med mandag 30. mars 2020.

[1] Forskrift om arbeidsgivers lønnsplikt under permittering, jf. lov om lønnsplikt under permittering § 3b

[2] Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet som følge av covid-19-pandemien

[3] Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med
covid-19-pandemien § 2-1

 

2.2       Sykepenger

Ansatte vil kunne bli sykemeldt grunnet korona-situasjonen (se punkt 3).

Regjeringen har vedtatt å redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

 

2.3       Omsorgsdager

Mange ansatte vil måtte være hjemme med barn som er tatt ut av barnehager og skoler. Ansatte må benytte omsorgsdager for å være hjemme med barn dersom de ikke kan arbeide hjemmefra.

Arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger reduseres fra 10 til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning som foreløpig gjelder i 2020. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

2.4       Arbeidsgiveravgift

Regjeringen varsler at forslag om redusert arbeidsgiveravgift vil fremmes i revidert nasjonalbudsjett. Forslaget innebærer at arbeidsgiveravgiften senkes med fire prosentpoeng i èn termin tilsvarende to måneder. Det er sannsynlig at dette vil gjelde tredje termin, men dette er foreløpig ikke avklart. Tiltakene innebærer en endring i den godkjente avtalen om differensiert arbeidsgiveravgift og må godkjennes av ESA. Vedtakene må derfor utredes nærmere før endelig forslag legges frem i Revidert nasjonalbudsjett 12. mai.

 

3       Arbeidstakere

 

3.1       Hjemme med omsorg for barn

Arbeidstakere kan bruke omsorgsdager for å være hjemme med barn som er tatt ut av barnehager og skoler dersom det ikke er mulig å benytte seg av hjemmekontor.

Stortinget ber i dag regjeringen doble ordningen med omsorgspenger. Dette vil si at personer med ett eller to barn som er 12 år eller yngre får 20 omsorgsdager per kalenderår. Med tre barn eller flere har du 30 omsorgsdager per kalenderår. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

3.2       Helsepersonell som er avgått med pensjon

Reglene om avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt der pensjonisten har eller venter å ha arbeidsinntekt over NOK 15 000 er endret. Endringen innebærer at pensjonen ikke blir redusert for inntekt fra beordret tjeneste i forbindelse med koronautbruddet. Det samme gjelder for frivillig tjeneste i offentlige helsetjenester, hvor det er nødvendig for å møte et ekstraordinært personalbehov i forbindelse med utbruddet. Endringen gjelder fra 17. mars til 1. november 2020.[1]

[1] Forskrift om endring i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt)

3.3       Karantene

 

3.2.1       Karantene ved sykdom

Personer som er eller antas å være smittet av koronavirus kan ha rett til sykepenger dersom karantene gjør at de ikke kan arbeide på grunn av sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 2
jf. folketrygdloven § 8-4 første ledd.

 

3.2.2       Karantene på grunn av reise og lignende

Når en person er ilagt forbud mot å arbeide (pålagt karantene) av myndighetene, kan det gis rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 tredje ledd bokstav f dersom man mister muligheten til å arbeide. Dette vil si at de som kan arbeide i karantene (hjemmekontor) ikke vil ha rett til sykepenger.

Sykemeldinger ved karantene kan tidligst gjelde fra det tidspunktet myndighetene påla pasienten karantene.

 

4       Selvstendig næringsdrivende og frilansere

 

4.1       Hjemme med barn

Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser kan du til vanlig ha rett til omsorgspenger fra NAV fra den 11. dagen du er hjemme fra jobb på grunn av barn.

Regjeringen innfører en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

 

4.2       Karantene eller påbud om stenging av virksomhet

Utgangspunktet er at den enkelte må dekke tap som følge av påbud om stenging av virksomhet eller karantene selv.

Regjeringen innfører en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med den 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til ytterligere kompensasjon for dem som er særskilt hardt rammet av konsekvensene av korona-pandemien.

 

4.3       Sykdom

Regjeringen har vedtatt at selvstendig næringsdrivende og frilansere kan få sykepenger fra og med fjerde dag av koronarelatert sykefravær. Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten.

Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

 

5      Studenter

Studenter som mottar støtte fra Lånekassen kvalifiserer ikke til støtte eller dagpenger fra NAV. For studenter som opplever inntektsbortfall legger regjeringen opp til følgende ordning gjennom Lånekassen:

• Alle studenter får utbetalt lån og stipend for resten av vårsemesteret 15. april. For april, mai og juni utgjør dette NOK 27 550.
• Lånekassen åpner for at studenter som har mistet inntekt på grunn av korona-utbruddet kan søke om et tilleggslån på inntil NOK 26 000. Den 3. april 2020 vedtok Stortinget at rundt 30 % av dette lånet vil omgjøres til stipend i ettertid. Søkerne kan bli bedt om å dokumentere inntektstapet.
• Fristen for å søke om vanlig lån og stipend hos Lånekassen denne våren utvides til 15. april. Dermed kan de som ikke har søkt om lån og stipend dette semesteret gjøre det, eventuelt justere søknaden opp til maksbeløpet.

Lånekassen jobber med tekniske løsninger for å gjennomføre tiltakene.

 

7      Regjeringens øvrige tiltak

Den 21. mars vedtok Stortinget flere tiltak som må formelt sanksjoneres i statsråd:

• Utsette innbetaling av merverdiavgift som forfaller 15. april 2020.
• Betaling av første termin i forskuddsskatten for personlige skattytere er utsatt fra 15. mars til
• mai 2020.
• Utsette innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020.
• Redusere lav momssats til 8 prosent, i perioden fra og med 1. april 2020 til og med 31. oktober 2020.

 

8       Forslag kunngjort 27. mars

Regjeringen la frem nye forslag til økonomiske tiltak den 27. mars. Proposisjonen må behandles i Stortinget før de formelt vedtas. Sentrale tiltak som er foreslått omfatter blant annet:

• Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger, kan få utvidet dagpengeperioden sin ut juni måned. Endringen vil både gjelde for den ordinære dagpengeperioden som fastsettes etter folketrygdloven § 4-15 og den særlige stønadsperioden i § 4-19 for personer som har avtjent militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste. Siden reglene for arbeidssøkere og permitterte utvides, gjøres det også endringer for personer som mottar arbeidsavklaringspenger mens de søker jobb.
• For permitterte vil det bli en tilsvarende utvidelse av dagpengeperioden ved at Arbeids- og sosialdepartementet gir en midlertidig forskrift om å utvide perioden arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt for de som var permittert før 1. mars 2020. Dette betyr at staten betaler dagpenger for permitterte utover dagens 26 uker. Inntil videre gjelder dette ut juni.
• Den lave satsen i merverdiavgiften reduseres videre fra 8 til 7 prosent fra 1. april 2020 til 31. oktober 2020 for bransjer som bl.a. reiseliv og deler av idretten. Disse næringene har i utgangspunktet en merverdiavgiftssats på 12 prosent.
• Også andre termin i forskuddsskatten utsettes for personlige skattytere, fra 15. mai til 15. juli.

 

Trenger du eller din bedrift bistand eller har spørsmål, ta kontakt med oss i Advokathuset Helgeland DA på telefon 751 35 222 (Mo), 751 11 222 (Mosjøen) eller på e-post post@advhelg.no.

Advokathuset Helgeland DA
16. mars 2020, oppdatert 31. mars 2020